Lauritz sin guide
Sightseeing
Før denne kirken skal det ifølge sagaen ha vært en trekirke bygget av Olav Tryggvason her. Muligens er det den samme kirken som nevnes meget eksplisitt i Olav den helliges saga. Det er stor sannsynlighet for at steinkirken er bygget på samme sted som denne.
Kirken har vært et landemerke for sjøfarere som har reist gjennom Karmsundet de siste 750 årene. Kong Håkon Håkonsson ga tillatelse til å bygge en kirke her rundt 1250. Den var ikke ferdig før 1320, og var den gangen den fjerde største i landet. Kirken ble viet til St. Olav og fikk tittelen Kongelig Kapell av Håkon Magnusson. I den samme perioden ble den én av fire kirker der det ble drevet undervisning, og den hadde en gruppe lærere innen juridiske og teologiske fag. Derfor hadde den også trolig fire prester. Den kan derfor også ha hatt et åttekantet kapittelhus i stein i tilknytning til koret. Dette er nevnt av Peder Claussøn Friis i 1599. Murene skal ha vært synlige så sent som i 1840, men er nå forsvunnet. Kapittelhus er vanlige i de store engelske katedralene.
Avaldsnes var også en av Harald Hårfagres fem kongsgårder på Vestlandet, og ifølge sagaen skal han ha blitt gravlagt i dette området. Rundt kirken finnes gravhauger og bautasteiner, og stedet må ha vært viktig siden romersk jernalder. Like øst for kirken står en seks og en halv meter høy bautastein kalt Jomfru Marias synål. Den lener seg mot kirkemuren, og om den berører muren sier tradisjonen at dommedag er nær. Navnet skal antakelig stamme fra en forsvunnet runeinskrift: Mikael nest Maria. Nest ligner på nesta, som betyr å sy, og folketradisjonen kan dermed ha gitt nevnet på steinen.
Under 2. verdenskrig ønsket tyskerne å rive tårnet, da de mente at det var et landemerke for britiske piloter. Men dette satte riksantikvaren seg i mot og det ble isteden reist et tømmeroverbygg over kirken som kamuflasje.
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Avaldsnes_kirke
18 broj lokalaca koji preporučuju
Olavskirken (Avaldsnes Kirke)
101 Kong Augvalds vegFør denne kirken skal det ifølge sagaen ha vært en trekirke bygget av Olav Tryggvason her. Muligens er det den samme kirken som nevnes meget eksplisitt i Olav den helliges saga. Det er stor sannsynlighet for at steinkirken er bygget på samme sted som denne.
Kirken har vært et landemerke for sjøfarere som har reist gjennom Karmsundet de siste 750 årene. Kong Håkon Håkonsson ga tillatelse til å bygge en kirke her rundt 1250. Den var ikke ferdig før 1320, og var den gangen den fjerde største i landet. Kirken ble viet til St. Olav og fikk tittelen Kongelig Kapell av Håkon Magnusson. I den samme perioden ble den én av fire kirker der det ble drevet undervisning, og den hadde en gruppe lærere innen juridiske og teologiske fag. Derfor hadde den også trolig fire prester. Den kan derfor også ha hatt et åttekantet kapittelhus i stein i tilknytning til koret. Dette er nevnt av Peder Claussøn Friis i 1599. Murene skal ha vært synlige så sent som i 1840, men er nå forsvunnet. Kapittelhus er vanlige i de store engelske katedralene.
Avaldsnes var også en av Harald Hårfagres fem kongsgårder på Vestlandet, og ifølge sagaen skal han ha blitt gravlagt i dette området. Rundt kirken finnes gravhauger og bautasteiner, og stedet må ha vært viktig siden romersk jernalder. Like øst for kirken står en seks og en halv meter høy bautastein kalt Jomfru Marias synål. Den lener seg mot kirkemuren, og om den berører muren sier tradisjonen at dommedag er nær. Navnet skal antakelig stamme fra en forsvunnet runeinskrift: Mikael nest Maria. Nest ligner på nesta, som betyr å sy, og folketradisjonen kan dermed ha gitt nevnet på steinen.
Under 2. verdenskrig ønsket tyskerne å rive tårnet, da de mente at det var et landemerke for britiske piloter. Men dette satte riksantikvaren seg i mot og det ble isteden reist et tømmeroverbygg over kirken som kamuflasje.
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Avaldsnes_kirke
Åkrasanden har det anerkjente miljømerket Blått Flagg, som er en eksklusiv internasjonal miljøsertifisering for strender og marinaer. På Rabinowitzplassen kan du leke med virkeligheten ved å se gjennom det praktfulle glasskunstverket «Tid». Åkrasanden er også et fint utgangspunkt for turgåere, året rundt.
Mange har fått seg en overraskelse på sin første rusletur over Åkrasanden. Spesielt sommerstid råder det middelhavsstemning på stranden, der den ligger langstrakt, vakker og smiler sandhvitt mot havet. En varm sommerdag myldrer det av mennesker i alle aldre her, fra spade- og spannbarna i sjøkanten til besten i solstolen med Haugesunds Avis. De unge foretrekker sandvolleyball, brettseiling eller soling etter en rask dukkert i det friske, kjølige vannet som havet skyller inn over land fra vest (Gjennomsnittlig badetemperatur sommerstid: +15°). Åkrasanden har toalett og er tilrettelagt for rullestol i sommersesong.
Men Åkrasanden er også et fint utgangspunkt for turgåere, året rundt. En natur- og kultursti knytter strandområdet sammen med Stavasanden og Hop ved Ferkingstad, 2-3 km lenger sør, en vandring som byr på særegen sandvegetasjon, spennende historiske spor, rester etter nausttufter helt tilbake fra 160 e. Kr. og et kulturlandskap formet av mennesker gjennom århundrer, på godt og vondt.
Åkrasanden har det anerkjente miljømerket Blått Flagg, som er en eksklusiv internasjonal miljøsertifisering for strender og marinaer.
På Rabinowitzplassen kan du leke med virkeligheten ved å se gjennom det praktfulle glasskunstverket «Tid»
36 broj lokalaca koji preporučuju
Åkrasanden
Åkrasanden har det anerkjente miljømerket Blått Flagg, som er en eksklusiv internasjonal miljøsertifisering for strender og marinaer. På Rabinowitzplassen kan du leke med virkeligheten ved å se gjennom det praktfulle glasskunstverket «Tid». Åkrasanden er også et fint utgangspunkt for turgåere, året rundt.
Mange har fått seg en overraskelse på sin første rusletur over Åkrasanden. Spesielt sommerstid råder det middelhavsstemning på stranden, der den ligger langstrakt, vakker og smiler sandhvitt mot havet. En varm sommerdag myldrer det av mennesker i alle aldre her, fra spade- og spannbarna i sjøkanten til besten i solstolen med Haugesunds Avis. De unge foretrekker sandvolleyball, brettseiling eller soling etter en rask dukkert i det friske, kjølige vannet som havet skyller inn over land fra vest (Gjennomsnittlig badetemperatur sommerstid: +15°). Åkrasanden har toalett og er tilrettelagt for rullestol i sommersesong.
Men Åkrasanden er også et fint utgangspunkt for turgåere, året rundt. En natur- og kultursti knytter strandområdet sammen med Stavasanden og Hop ved Ferkingstad, 2-3 km lenger sør, en vandring som byr på særegen sandvegetasjon, spennende historiske spor, rester etter nausttufter helt tilbake fra 160 e. Kr. og et kulturlandskap formet av mennesker gjennom århundrer, på godt og vondt.
Åkrasanden har det anerkjente miljømerket Blått Flagg, som er en eksklusiv internasjonal miljøsertifisering for strender og marinaer.
På Rabinowitzplassen kan du leke med virkeligheten ved å se gjennom det praktfulle glasskunstverket «Tid»
Kopervik er en levende liten småby, med flott havneområde for de sjøfarende, og lun gågate for de handlende. Byen har en rekke småbutikker og kaféer, og tilbyr mange aktiviteter fra kulturhus, bibliotek og kino til skateanlegg og svømmehall. Her kan du boltre deg i en spennende skogsbane for Frisbeegolf (Liarlund) eller i Pumptrack-parken på Stangeland.
Bronsealdergravhaugen på Eide og en hellegrav fra jernalderen på Varden tyder på at området har hatt fastboende i flere tusen år. I middelalderen skal Kong Sverre Sigurdson ha bygget en treborg på neset mellom Stangelandsvågen og Vågen. På Treborg finner man idag vel bevarte gamle trehus så vel som spennende nybygg.
På samme måte som i Skudeneshavn og Åkrehamn var det silda som satte fart i Koperviks store vekst på 1800-tallet. I 1866 ble Kopervik ladested, og hadde på slutten av 1800-tallet utviklet seg til et betydelig handelssted. Det var sjøhusene, salteriene og senere hermetikkfabrikkene langs Stangelandsvågen og Vågen som var det største grunnlaget for fremveksten av Kopervik.
Kopervik var lossted på Karmøy. Losstasjonen var i en periode Skandinavias største, med 135 loser. I 1965 ble Kopervik en del av Karmøy kommune, og fikk etter hvert status som kommunens administrasjonssenter. I dag har Kopervik nærmere 11 500 innbyggere og er den største av de tre byene i kommunen.
Eventyrjakten i Kopervik
Vil du vite mer om Koperviks historie og om kulturminner du kan oppleve i byen? Prøv en runde med Eventyrjakten! Rebusløpet tar deg med til sentrale steder i byen, fra Strømsund bro til losstasjonen på Treborg. Kart og diplom kan hentes på rådhuset, biblioteket, Hillesland.
Kopervik
Kopervik er en levende liten småby, med flott havneområde for de sjøfarende, og lun gågate for de handlende. Byen har en rekke småbutikker og kaféer, og tilbyr mange aktiviteter fra kulturhus, bibliotek og kino til skateanlegg og svømmehall. Her kan du boltre deg i en spennende skogsbane for Frisbeegolf (Liarlund) eller i Pumptrack-parken på Stangeland.
Bronsealdergravhaugen på Eide og en hellegrav fra jernalderen på Varden tyder på at området har hatt fastboende i flere tusen år. I middelalderen skal Kong Sverre Sigurdson ha bygget en treborg på neset mellom Stangelandsvågen og Vågen. På Treborg finner man idag vel bevarte gamle trehus så vel som spennende nybygg.
På samme måte som i Skudeneshavn og Åkrehamn var det silda som satte fart i Koperviks store vekst på 1800-tallet. I 1866 ble Kopervik ladested, og hadde på slutten av 1800-tallet utviklet seg til et betydelig handelssted. Det var sjøhusene, salteriene og senere hermetikkfabrikkene langs Stangelandsvågen og Vågen som var det største grunnlaget for fremveksten av Kopervik.
Kopervik var lossted på Karmøy. Losstasjonen var i en periode Skandinavias største, med 135 loser. I 1965 ble Kopervik en del av Karmøy kommune, og fikk etter hvert status som kommunens administrasjonssenter. I dag har Kopervik nærmere 11 500 innbyggere og er den største av de tre byene i kommunen.
Eventyrjakten i Kopervik
Vil du vite mer om Koperviks historie og om kulturminner du kan oppleve i byen? Prøv en runde med Eventyrjakten! Rebusløpet tar deg med til sentrale steder i byen, fra Strømsund bro til losstasjonen på Treborg. Kart og diplom kan hentes på rådhuset, biblioteket, Hillesland.
Syreneset fort (tysk betegnelse HKB 3./978 Syre) er et tysk kystfort fra andre verdenskrig ved Syre på Karmøy. Fortet sto ferdig i februar 1943 som en del av Artillerigruppe Karmøy-Syd. Det var bestykket med fem 12,2 cm eks-russiske feltkanoner. Mannskapsbunkerne er av type R655, og er de eneste av sitt slag i Norge. Kanonene hadde en rekkevidde på rundt 21 000 meter. Fortet hadde også kommando over to 12 cm Schneider-Canet-tårnkanoner, som dekket innseilingen til Skudeneshavn. Disse kanonene var hentet fra Trøgstad fort i Østfold. Den ene kanonen er nå satt opp igjen på Fredriksten festning, der den hadde stått fram til 1906. Mannskapsbunkere av type R 655 finnes for Norges del kun på Syre og er ikke bygget andre steder i landet. Fortet er godt kamuflert i terrenget.
Syreneset fort
Kommune
Karmøy
Land
Norge
Fra kommandobunkeren hadde man utsikt helt til Utsira.
Syreneset fort ble bygget av russiske tvangsarbeidere. Ved inngangen til fortet var det montert flammekastere, som kunne bli aktivert av en knapp i vakthuset. Disse ble aldri brukt, men var godt skjult.
Da krigen var slutt, kom sivile og brente mesterparten, men alt av betong står den dag idag.
10 broj lokalaca koji preporučuju
Syreneset fort
Syreneset fort (tysk betegnelse HKB 3./978 Syre) er et tysk kystfort fra andre verdenskrig ved Syre på Karmøy. Fortet sto ferdig i februar 1943 som en del av Artillerigruppe Karmøy-Syd. Det var bestykket med fem 12,2 cm eks-russiske feltkanoner. Mannskapsbunkerne er av type R655, og er de eneste av sitt slag i Norge. Kanonene hadde en rekkevidde på rundt 21 000 meter. Fortet hadde også kommando over to 12 cm Schneider-Canet-tårnkanoner, som dekket innseilingen til Skudeneshavn. Disse kanonene var hentet fra Trøgstad fort i Østfold. Den ene kanonen er nå satt opp igjen på Fredriksten festning, der den hadde stått fram til 1906. Mannskapsbunkere av type R 655 finnes for Norges del kun på Syre og er ikke bygget andre steder i landet. Fortet er godt kamuflert i terrenget.
Syreneset fort
Kommune
Karmøy
Land
Norge
Fra kommandobunkeren hadde man utsikt helt til Utsira.
Syreneset fort ble bygget av russiske tvangsarbeidere. Ved inngangen til fortet var det montert flammekastere, som kunne bli aktivert av en knapp i vakthuset. Disse ble aldri brukt, men var godt skjult.
Da krigen var slutt, kom sivile og brente mesterparten, men alt av betong står den dag idag.
En vinterdag i 1865 fant en sildefisker fra Jæren en utrolig rik koppererts i Vigsnes. Frem mot 1895 ble Vigsnes Nord-Europas største Kopperverk. Verket stod i sin tid for 70% av Norges kobbereksport. Kobberminene var i drift i perioden 1865-1972. Visneskobberet ble blant annet benyttet som materiale i Statue of Liberty i New York. På Visnes er det mulighet for å få hilse på Karmøys egne frihetsstatue, som er en flott og mindre kopi og som står like ved ”Fransahagen”, herskapshagen til verkets første direktør Charles de France.
I dag kan du få et innblikk i det aktive Visnes Gruvemuseet, som har utstilling i forskjellige bygninger, der du finner historien om det særegne gruvesamfunnet som i mange år var av landets rikeste og mest moderne samfunn. Her kan du besøke gruvemuseet, administrasjonsbygningen, smeltehytta, lysthuset, arbeiderboligen og Svennhuset. Besøk museet og opplev 107 år med spennende historie, fortalt gjennom dyktige guider, utstilling og 2000 bilder.
Museet befinner seg i billedlige omgivelser med ride- og spaserstier i Fransehagen og en interessant lekeplass for barn.
15 broj lokalaca koji preporučuju
Visnes Miningsite
En vinterdag i 1865 fant en sildefisker fra Jæren en utrolig rik koppererts i Vigsnes. Frem mot 1895 ble Vigsnes Nord-Europas største Kopperverk. Verket stod i sin tid for 70% av Norges kobbereksport. Kobberminene var i drift i perioden 1865-1972. Visneskobberet ble blant annet benyttet som materiale i Statue of Liberty i New York. På Visnes er det mulighet for å få hilse på Karmøys egne frihetsstatue, som er en flott og mindre kopi og som står like ved ”Fransahagen”, herskapshagen til verkets første direktør Charles de France.
I dag kan du få et innblikk i det aktive Visnes Gruvemuseet, som har utstilling i forskjellige bygninger, der du finner historien om det særegne gruvesamfunnet som i mange år var av landets rikeste og mest moderne samfunn. Her kan du besøke gruvemuseet, administrasjonsbygningen, smeltehytta, lysthuset, arbeiderboligen og Svennhuset. Besøk museet og opplev 107 år med spennende historie, fortalt gjennom dyktige guider, utstilling og 2000 bilder.
Museet befinner seg i billedlige omgivelser med ride- og spaserstier i Fransehagen og en interessant lekeplass for barn.